Det er gapet mellom skolens ordinære opplæringstilbud og elevens utbytte som avgjør om eleven har rett på spesialundervisning. Altså oppstår retten til spesialundervisning når eleven ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet skolen gir.

Det er PPT som vurderer om en elev har et tilfredsstillende utbytte eller ikke. De skal kartlegge elevens totale opplæringssituasjon, for så å konkludere med om eleven bør eller ikke bør ha spesialundervisning. Deretter skal rektor på vegne av kommunen fatte et enkeltvedtak.

Utredningen er en helhetsvurdering, og det vesentlige spørsmålet er om eleven har et utbytte av det ordinære opplæringstilbudet som gis. Formuleringen “det ordinære opplæringstilbudet” betyr det tilbudet som gis ordinært på den enkelte skole, inkludert tilpasset opplæring. Retten til spesialundervisning utløses når den enkelte skoles ordinære tilbud ikke gir den enkelte elev et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. I praksis kan dette bety at en elev har rett til spesialundervisning på en skole, men ikke på en annen skole. Elever som ikke får spesialundervisning går innunder rammene for tilpasset opplæring.

 

Spesialundervisning eller tilpasset opplæring?

Utredningen hos PPT skal resultere i et enkeltvedtak. Vedtaket er enten innvilget spesialundervisning, eller avslag på spesialundervisning. Det er viktig å merke seg at både innvilget spesialundervisning og avslag på spesialundervisning er å regne som et enkeltvedtak. Kommunen fatter vedtaket. Ofte er det rektor som fatter vedtaket på vegne av kommunen.

Mange elever med dysleksi opplever å få avslag på spesialundervisning. Det betyr at skolen skal igangsette tilpasset opplæring for eleven. Det finnes mange gode eksempler på vellykket tilpasset opplæring for elever med dysleksi.

Forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring er ikke tiltakene i seg selv. Den største forskjellen er at spesialundervisningen krever et enkeltvedtak og kan omfatte avvik fra innholdet i opplæringen slik det går frem av Kunnskapsløftet og Læreplanverket.

Spesialundervisning er heller ikke et mål i seg selv. Målet er å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen, enten det gis som spesialundervisning eller som tilpasset opplæring.

 

GAP-modell: Når oppstår behovet for spesialundervisning?

Behovet for spesialundervisning oppstår når det er et gap mellom skolens ordinære tilbud med alt det innebærer av tilpasninger, og elevens evner og forutsetninger. La oss sette et bilde på dette.

En elev må krysse en elv for å komme seg til skolen. For at eleven skal komme seg over, må broen være tett. Plankene på skolen sin side representerer ulike forhold knyttet til den enkelte skole. Plankene på eleven sin side viser forhold knyttet til den enkelte elev. Jo flere tiltak som settes inn fra skolens side, jo flere elever kommer seg over broen på egen hånd. Dersom skolen ikke setter inn nok tiltak hjelper det ikke om eleven strever og kaver enda så mye – han vil ikke klare å komme seg over. Noen elever har få planker på sin side, og vil trenge en skole som tilbyr gode tilpassete tiltak. Dersom det er et gap her, vil ikke eleven komme seg over broen uten spesialundervisning. 

Noen elever vil ha behov for hjelp for å få et tilfredsstillende utbytte av skolen selv om skolen er flink til å tilpasse.

 

Et dynamisk behov

Behovet for spesialundervisning kan endre seg. Behovet vil kunne øke dersom skolens tilpasninger blir dårligere. Hvis for eksempel en elev slutter å få lydbøker, vil kanskje elevens faglige progresjon avta - og vips har både skolens tiltak og elevens forutsetninger blitt dårligere.

På en skole som setter igang med nye tiltak vil kanskje behovet for spesialundervisning avta for noen elever. Kanskje vil det for eksempel være sånn at hvis skolen tilbyr gode kurs i bruk av datahjelpemidler vil eleven blir mer selvstendig i leksearbeidet - og vips har både skolens tiltak og elevens forutsetninger blitt bedre.

 

Rett til - ikke plikt til - spesialundervisning

Spesialundervisning er en rett, ikke en plikt. Foreldre eller eleven selv må derfor samtykke. Foreldre har hovedansvar for sine barn frem til de er 18 år. I reglene for spesialundervisning er det gjort et unntak fra denne regelen, eleven kan selv samtykke fra fylte 15 år. Fra eleven fyller 7 år bør det legges til rette slik at barnet får uttale seg. Fra 12 år skal elevens meninger tillegges stor vekt.

Elevene bør forstå hva spesialundervisning er og hvorfor de trenger det.