Noen steder kan det allerede være en virkelighet, andre steder er man langt unna målet.

- For å begynne med lærerens rolle, så kan den neppe vurderes høyt nok! Læreren er ofte gjenstand for forventninger og krav som det skal sies det ikke alltid er mulig å leve opp til. Lærerollen blir ikke mindre viktig i en dysleksivennlig skole, sier generalsekretær Marianne Grønner i Dysleksiforbundet.

- En dysleksivennlig lærer må ha nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte, sier hun. Hvis en elev med lese- og skrivevansker ikke oppnår resultater, tenker ikke læreren at “denne eleven klarer ikke å lære”. En dysleksivennlig lærer tenker: Jeg må finne en annen måte å undervise denne eleven på! En dysleksivennlig lærer ser elevene sine, ser pkelte. En god lærer for en elev med lese- og skrivevansker stiller krav til læringsutbytte hos den enkelte, poengterer Grønner.

Trygg læringssituasjon!

Læreren skaper en trygg læringssituasjon for alle elever. For denne elevgruppen innebærer det foreksempel at elevene vet at de aldri vil bli tvunget til å lese høyt. En dysleksivennlig lærer vet at disse elevene ofte kan ha problemer med ordmobilisering. Det betyr at de trenger lenger tid enn andre elever for å komme på hva de skal svare. Læreren kan avtale med eleven hvordan de skal samarbeide slik at eleven får den tiden han trenger til å komme på hva han skal svare og læreren forstår det når er eleven klar. Å skape trygghet for en elev betyr ikke bare å la eleven slippe å gjøre ting, Å skape trygghet for eleven vil si å skape trygghet rundt den enkeltes deltagelse i klasserommet.

Dysleksivennlig lærer

Marianne Grønner mener at en dysleksivennlig lærer har kunnskap om dysleksi og bruker denne kunnskapen til å tilrettelegge undervisningen, for eksempel slik:

• Bruker korte setninger
• Gjentar viktige utsagn
• Forklarer nye ord/begreper
• Er forberedt på å forklare ting om igjen og gjerne på en ny måte
• Sjekker at elever med lese- og skrivevansker har forstått nye ting ved å få dem til å gjenfortelle. Gjør dette i 1- 1 situasjoner
• Er tålmodig - elever med lese- og skrivevansker trenger ofte lenger tid enn andre elever
• Starter timen med å fortelle hva som skal skje, hva som skal gjennomgås og hvordan stoffet skal jobbes med. Alle elever profiterer på struktur og forutsigbarhet i læresituasjonen. For elever med lese- og skrivevansker er det en forutsetning for læring.
• Er forberedt på å hjelpe elever med leseog skrivevansker med å få struktur på hverdagen sin. Hjelper eleven å kaste unødig papir, få med seg riktige bøker hjem etc.
• Legger vekt på å lære elevene studieteknikker
• Oppmuntrer elevene til å bruke data. Er ikke redd for å innføre kompenserende hjelpemidler tidlig.
• Retter elevenes arbeid på en motiverende måte.

 

Klasserommet – dysleksivennlig!?

- En god skole for dyslektikere forutsetter at det tas spesielle hensyn i klasserommet, sier faglig leder i Dysleksi Norge Trine Aakermann og og poengterer dette litt nærmere:

• Et dysleksivennlig klasserom bør organiseres slik at elever med lese- og skrivevansker kan sitte langt foran.
• Elever med lese- og skrivevansker bør når dette er mulig sitte ved siden av motiverte medelever eller en god elevhjelper som kan gjenta lærerens instruksjoner.
• I et dysleksivennlig klasserom er det rolig. Elever med lese- og skrivevansker kan ofte la seg distrahere av støy og bevegelser.
• Et dysleksivennlig klasserom er preget av klare strukturer.

I et dysleksivennlig klasserom henger det en godt synlig timeplan. Når eleven ser etter informasjon er den lett å finne. Oppslag om lekser er for eksempel alltid på samme sted og det brukes ulike fargekoder til ulike infotyper.

Et dysleksivennlig klasserom er organisert slik at det understøtter dyslektikerens behov for repetisjon og varierte innlæringsmetoder. For eksempel kan læreren henge opp ord som er vanskelige for elevene slik at elevene får visuell støtte i klasserommet.