Lekser reflekterer det barna skal lære på skolen. Grovt sett kan vi dele inn det man skal lære i tre typer kunnskap:

• Paratkunnskap
• Basisferdigheter
• Informasjonskunnskap

Paratkunnskap er kunnskap vi skal automatisere, og lære oss helt utenat. Eksempler på paratkunnskap er alfabetet og gangetabellen.

Basisferdigheter er ferdigheter som på mange måter danner grunnlaget for all annen læring. Eksempler på basisferdigheter er lesing, skriving og regning. Muntlig fremstilling og digital kompetanse er også regnet som basisferdigheter.

Informasjonskunnskap er informasjon vi skal lære og huske. Eksempler på informasjonskunnskap er historie, samfunnsfag og religion.

I lekselesingen er det viktig å skille mellom disse, spesielt viktig er det å skille basisferdigheter fra informasjonskunnskap. En ugrei holdning er at når eleven sliter med å lese, må de lese mest mulig i alle fag istedenfor å få tilpasninger med f.eks. lydbøker i informasjonsfag. Det som skjer da, er at elevene ikke bare faller etter i norsk, men også i informasjonsfagene.

Dysleksi Norge mener at elever som har lesevansker MÅ få tilpasset lekser i informasjonsfag gjennom lydbøker og andre tiltak. Eleven blir ikke bedre til å lese av å tvinges til å lese historieboken, eleven risikerer heller å falle av i historiefaget også. Da er det mye bedre å legge til rette for at eleven skal kunne bli flink i de fagene, og holde leseopplæringen utenfor disse fagene. Eleven skal selvfølgelig ikke la være å trene på lesing, men lesetreningen må ikke gå på bekostning av de andre fagene.

Arbeidsplaner

For elever som har store vansker er det svært vanskelig å jobbe med basisferdigheter hjemme. Lese- og skriveopplæring for barn med spesifikke vansker krever inngående spesialpedagogisk erfaring og kunnskap. Å overlate dette arbeidet til foreldrene er direkte uansvarlig. Leksearbeidet som omhandler basisferdigheter eleven har spesifikke vansker i må ned i arbeidsplaner og lekseplaner. Det er læreren som må ta ansvaret for denne typen opplæring. Vi mener selvfølgelig ikke at disse elevene ikke skal trene på lesing hjemme. Det skal de og det bør de. Men læreren må legge forholdene til rette slik at opplæringen inngår i et system. For elever som har redusert arbeidsminne bør leksene går fra "dag til dag" fremfor ukesplaner eller to-ukersplaner.

NB! Å tilrettelegge lekser ved å gå ned i nivå må være absolutt siste utvei. Elevene må gis muligheten til å lære. Alle tiltak må være forsøkt før man går til dette dratsiske skrittet, som tar fra eleven muligheten til å følge pensum.

IKT som hjelpemiddel til lekser:

• Opplæring i bruk av lydbøker på en effektiv måte
• Ved å bruk syntetisk tale kombinert med en scannerpenn kan eleven lage sine egne lydfiler til MP3 spilleren og øve til prøver etc.
• Hvis det er vanskelig å skrive – husk at Powerpoint eller Photostory - presentasjoner kan være et godt alternativ til lengre tekster.

 

Se på planene, og tenk over hvordan det oppleves for elever som:

• Trenger struktur
• Leser dårlig
• Har problemer med motivasjonen
• Trenger kort tid mellom en oppgave blir gitt og tilbakemelding