Vi skiller mellom spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) og generelle lese- og skrivevansker.

Lese- og skrivevansker kan ha mange årsaker som bl.a. konsentrasjonsvanker, manglende språkopplæring, problemer i oppvekst, eller generelle lærevansker. Dysleksi er det vi kaller spesifikke lese- og skrivevansker. Da utelukker man at lese- og skrivevanskene skyldes noe av dette.

Å ha en vanske er ikke det samme som å aldri kunne bli flink.

Lese- og skrivevansker opptrer i mange varianter og ulike grader. For eksempel kan man ha problemer med å lese mens skriving er helt greit, eller omvendt. Dysleksi er en fonologisk vanske, og redusert arbeidsminne er trolig nærmere knyttet til primærvansken enn man før har trodd.

Det er ingen sammenheng mellom dysleksi og evnenivå. Omtrent 5 % har dysleksi. Det er mange flere som har generelle lese- og skrivevansker. Omtrent 20 % har så lav leseferdighet at de ikke kommer seg igjennom en vanlig avisartikkel.

Her er noen eksempler på typiske lese- og skrivefeil. Disse er ikke nødvendigvis typiske for elever med dysleksi, men for alle med lese- og skrivevansker.

Skrivevansker	Lesevansker
Dobbelt konsonant (man = mann, forberredt = forberedt) Bokstavene bytter plass (klarte = klatre, starks = straks) Sammensatte ord (motor sykkel = motorsykkel) Bokstaver utelates i ord (væreser = værelser, midt = mitt) Ordet skrives lydrett (domme = dumme, gjærne = gjerne)	Problemer med å lese høyt Det tar lang tid å lese Linjene eller bokstavene kan ”hoppe” på papiret Det er vanskelig å lese tekst på TV eller kino Det er vanskelig å lese håndskrift (også sin egen) Det er vanskelig å forstå eller uttale lange ord Det er lettere å forstå en tekst som andre leser høyt enn om man leser den selv