”Dyskalkuli refererer seg til matematikkvansker som har en spesifikk karakter, dvs. hvor det kan dokumenteres å være et klart (signifikant) misforhold mellom elevenes prestasjoner i matematikk og i andre sentrale skolefag, spesielt i skriftspråksfagene, og hvor det gjør seg gjeldende et klart (signifikant) misforhold mellom elevenes potensielle læreforutsetninger (resultater på intelligenstest) og deres prestasjoner i matematikk”. (Snorre A.Ostad, 2001)

Vi kan si at dyskalkuli er en smal definisjon av det å ha store vansker med matematikken. Ofte blir det antatt at dette er en medfødt tilstand, og derfor brukes også ofte betegnelsen utviklingsmessig dyskalkuli. Den regner da ikke med de elevene som har vansker med matematikken ut fra andre grunner. Matematikkvansker kan vi si er en bred definisjon. Da vurderes eleven ut fra det som blir forventet på årstrinnet. Dette er i stor grad en rent skjønnsmessig vurdering, men til hjelp i arbeidet kam en bruke ulike kartleggingsverktøy.

Ofte brukes også dyskalkuli og matematikkvansker som like begreper. Det kan medføre en del forvirring.

Vi kan regne med at ca.5% har dyskalkuli, mens om lag 15% av elevene har, kanskje unødvendige vansker med matematikkfaget.

Kilder:

www.matematikk.org

Olav Lunde: Nå får jeg det til!, Info Vest forlag.