Artikkel fra Dyslektikeren
Dyskalkuli defineres som det å ikke lykkes i matematikk – eller vansker med å lære matematikk. Noen elever har både dysleksi og dyskalkuli, og noen har bare den ene.
Det å ha omfattende lærevansker innen matematikkfaget har blitt kalt for lærevansken skolen glemte. Både i Norge og andre land har dette vært et forsømt område til tross for at det er et omfattende problem. Dysleksi Norge har i sin formålsparagraf forpliktet seg til å arbeide for bedre vilkår for de med dyskalkuli (tallvansker). Dyskalkuli defineres som det å ikke lykkes i matematikk – eller vansker med å lære matematikk.
Det er ca. 15%av de som går ut av 10 trinn i Sverige som har mestring tilsvarende gjennomsnittet i 4.kl. (Engstrøm/Magne,2006). Tallene er etter all sannsynlighet ikke bedre for Norge. Professor Snorre Ostad, som har gitt styret i Dysleksi Norge en innføring i dyskalkuli, opererer med at 4% av befolkningen har dyskalkuli, mens 10%har matematikkvansker.
Tidlig innsats
60 til 80%av førskolebarn, som senere utvikler matematikkvansker, kunne oppdages ved hjelp av enkel testing i førskolealder. Det er avgjørende for barn med disse vanskene å bli kartlagt tidlig, og at tiltak blir satt inn raskt. Akkurat som vi vet gjennom arbeidet med lese- og skrivevansker.
Mestring
Sørlandets kompetansesenter har valgt å skifte navn på sitt fagteam: Det heter nå "Forum for matematikkmestring". Et interessant valg. Fokus på konferansen var MESTRING, MESTRING, MESTRING. Igjen en parallell til arbeidet vårt med lese- og skrivevansker.
Rett diagnose - rettmedisin
Vi må vite hva som er problemet for å gi rett hjelp. Om en har lese- og skrivevansker, eller matematikkvansker, er det viktig å utrede slik at skolen kan sette inn rette tiltak. Det må finnes kompetanse på matematikkvansker, akkurat som på lese- og skrivevansker.
Språkvansker
Felles for begge områder er at en må ha språkferdigheter på plass. Ikke bare i lesing og skriving, men også i matematikk.
Kan det være en sammenheng her mellom spesifikke språkvansker og matematikkvansker?
Vi vet at 9 av 10 som har språkvansker også har dysleksi. For å hjelpe disse elevene, uavhengig av vanske, er det helt nødvendig å jobbe systematisk. Hvis ikke en metode virker over tid, må en prøve med noe annet. Det er viktig ned metodekunnskap, og at disse elevene ikke blir stemplet som late og ubruklige. Finn årsaken til problemet! Både ved lese- og skrivevansker og matematikkvansker kan hovedårsaken til problemet være dårlig undervisning.













